Tør ikke spørre om hjelp..
Jeg har slitt med en rekke ting de siste årene uten at jeg har turt å fortelle dette til noen. Dette er ting som for eksempel selvskading, selvmordstanker, angst og depresjons perioder. Jeg har også mistet dyr og folk som har vært utrolig viktig for meg.
I tillegg til dette utviklet jeg en spiseforstyrrelse. Denne har gått så langt at jeg nesten har sluttet å spise. Jeg går alt fra hver andre-tredje dag til 3 uker uten noen måltider. Til tross for at disse tingene pågår er det ingen som har merket noen ting.
Foreldrene mine har jeg ikke mulighet til å prate med da jeg ikke har sagt noen ting om dette til dem. Har heller ikke pratet om følelser og sånt med noen før. Derfor er det vanskelig å åpne opp om ting.
Jeg er veldig redd for om de får vite om noe av dette hvis jeg snakker med noen som da forteller ting videre. Siden det er meldeplikt overalt vil ting bli sagt videre hvis jeg forteller om det. Så alt er ganske dritt egentlig :)
Jeg lurer derfor også på om disse type ting blir sagt videre til foresatte eller andre folk? Er det evt noen som ikke forteller ting videre man kan prate med?
Skjønner jo såpass at det er viktig å prate med noen før ting blir enda verre enn det de er.
(13år)
Takk på forhånd 😊
Hei til deg, ungdom 13 år!
Takk for at du skriver til oss. Vi tror det er flere som lurer på det du spør oss om – hva må vi gå videre med og koble foreldre eller andre inn på? Også vil vi si at det høres ut som det du bærer på av utfordringer er fryktelig tungt å bære alene. Det overrasker oss veldig at det har gått tre uker uten at du har spist et måltid og at ingen har merket noen ting. Så klokt av deg å tenke at du må snakke med noen før det blir verre.
Mange ungdommer synes det er vanskelig å snakke med foreldre om ting som er tungt og vanskelig, samtidig er det slik at våre foreldre har ansvar for oss til vi er 18 år. Det kalles foreldreansvar, og betyr at de skal ta vare på oss, gi oss råd og ta avgjørelser på vegne av oss når det er nødvendig (barneombudet.no). Det betyr at de i noen tilfeller må kontaktes pga meldeplikt dersom det feks er fare for liv og helse. Vi forstår likevel at dette ikke alltid er så enkelt for ungdommene det gjelder. Det kan handle om at man kommer fra en familie som strever litt med å snakke om viktige ting, at man havner fort i konflikt og krangler fordi det blir mye følelser når man skal snakke sammen, man er redd for ikke å bli trodd, man har ikke lyst til å være til bry, eller det kan være mange andre ting. Av og til må vi i 13-20 hjelpe ungdommen og foreldrene å snakke sammen.
Vi har også lyst til å si at det er ikke alt som er meldepliktig som er akutt og må løses umiddelbart. Det betyr at vi kan bruke litt tid på å bli kjent slik at vi etter hvert kan snakke om det som er vanskelig, og så kan vi koble inn foreldrene når det føles litt mindre skummelt og vi kan ha samtaler sammen.
Du er veldig velkommen til å ta kontakt med oss i 13-20, men forstår om du ikke har lyst pga meldeplikten. Du kan også gjerne ta kontakt med oss om du har flere spørsmål rundt dette med meldeplikt, vi prater gjerne med deg. Hvis det er slik at du har lyst til å øve deg litt på å snakke med noen og kunne tenke deg å være anonym, finnes det flere muligheter på nett hvor du kan ta kontakt. Du kan ringe, chatte eller sende melding på www.kirkens-sos.no eller skrive inn til sidetmedord.no.
Håper vi hører fra deg! <3