Trenger hjelp! hva skal jeg gjøre?
hei jeg er jente på 14 år og vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg har så sykt mange problemer siden hele livet mitt har vert forferdelig. jeg har ble mobbet på barneskolen hadde ingen venner bortsett fra en. og når jeg begynte på ungdomskolen var det ingen som likte meg alle så sure på meg. og en engang så hadde vi sånn prosjekt på skolen som heter psykisk helse og jeg hadde dansing. jeg var på gruppe med noen jenter og alle hatet meg ingen likte meg. folk sa hold munn og lo når jeg bare danset og når jeg bare kom ideer for dansen. Så ikke gøy for meg. Når jeg kom hjem så gråt jeg. Etter det har jeg mistet selvtilliten. Og de som jeg gikk på barneskolen hadde ditchet så de gadd ikke å være sammen med meg. Og en gang når jeg gikk til skolen. Jeg gikk bak og de andre gikk forand. da hørte jeg at de baksnakket meg. Og etter det har jeg begynt å slutte å baksnakket folk for det er foferdelig. Og så møtte jeg noen tre snille jenter som jeg ble god venn med. jeg var sammen med dem helt til jeg begynte i 9.klasse. og i september eller noe så ditchet de meg uten noen grunn og jeg viste ikke hvorfor. og jeg gråt så syyykt da og. Jeg forsøkte nesten å ta selvmord med saks i hånden, men det gikk ikke. Men så ble vi venner igjen og det er jeg glad for. Så som du leser så har jeg hatt vondt forferdelig lenge. jeg har snakket med helsesøster på skolen to ganger ,men jeg vet ikke om det hjelper. og nå har folk sagt at jeg oppfører meg som en treåring og det gjør meg litt vondt for jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg hvis jeg ler får jeg kjeft og hvis jeg trist da blir de sure på meg. og hjemme så kjefter, banner og masser foreldrene mine og noen ganger har jeg lyst å bli kvitt dem. For jeg vet ikke hva skal gjøre. Alt jeg gjør blir helt feil. Jeg håper dere kan virkelig hjelpe meg. For jeg trenger så syyykt hjelp. For jeg har liten hvis sånne frykt skal skje igjen og jeg vet at det er mye utfordringer i livet. Så jeg håper du kan hjelpe meg?? hva skal jeg gjøre? hilsen jente 14
Svar:
Hei jente på 14. Takk for at du deler din historie med oss. Det er mye smerte i de ordene du skriver og det gjør meg vondt at du har hatt det så tøft så lenge. Etter det jeg leser forstår jeg det slik at du har det svært tung og vanskelig nå også. Ungdomstiden er ekstra sårbar for mange og når andre mobber gjør det veldig vondt, slik som du beskriver det, går det på selvtilliten(hvordan du føler at du mestrer ting) og selvfølelsen(hvordan det føles å være deg) løs. Jeg er overbevist om at alle mennesker er som en verdifull og unik skatt, men noen ganger er det vanskelig å se dette – at man er vakker og verdifull akkurat slik en er skapt. Men når vi ikke opplever at vi blir og anerkjent for den en er, men blir tråkka på er det lett at de negative opplevelsene og følelsene overskygger alt det fine i livet og alt føles pyton/kjipt/bånn i bøtta. Da er det vanskelig å være glad i seg selv og elske livet. Du skriver at du bare opplever kjeft og blir misforstått hjemme. Det å være tenåring kan være vanskelige både for ungdommen og foreldrene. Men det betyr ikke at foreldrene dine ikke er glad i deg. Jeg skjønner at dette må være ekstra sårt for deg, når det oppleves så vanskelig å forholde seg til dine nærmeste. Jeg håper at hjemmet blir et tryggere sted for deg der du kan være deg selv og lade batteriene til neste skoledag. På meg virker det som om du kan trenge noen trygge voksne å snakke med. Det er fint å se at du allerede har tatt det første skrittet og snakket med helsesøster. Selv om du er usikker på om samtalene med helsesøster hjelper deg tenker jeg at det er fantastisk flott at du tok mot til deg og snakket med helsesøster. Du er tydelig på at du ønsker hjelp av oss. Det er vanskelig for oss å vite hva slags hjelp du ønsker. Derfor vil vi gjerne møte deg om du kunne tenkte deg det!
Vennlig hilsen 13-20